Årets hovedtur:
En uke i Vindelfjellet.

fra 3. til 11. august 2013


Halvparten av Backlashguttas medlemmer hadde anledning til å delta på dette årets hovedtur. Reiseleder var Eirik og ellers var Anthony, Bengt, Gunnar og Kurt med på denne reisen.

Oppturen.
Dette skriver Eirik:
Med en bilreise på mer enn 100 mil, blir det bestemt at vi fire (i 2 biler), som kommer fra Østlandsområdet, foretar en overnatting ca. halvveis. Vi starter altså fredag 2. august og koser oss med en biltur oppover E45 til Östersund. Etter et godt måltid og en god natts søvn, på hotell Elgen, rusler bilene videre til Ammarnes, ved foten av Vindelfjellets nasjonalpark. Kurt kommer i fra nord, Narvik, og dukker opp utpå ettermiddagen. Her blir det overnatting i Stuga, som inngikk i booking av turen, og den har vi gjort med vår gamle kjenning, Stig Martin.
 

                                   
Her på parkeringsplassen utenfor Eiriks bolig startet reisen.



Her har vi allerede kommet et stykke på veg.

 


På veg gjennom Sverige.

Dette skriver Gunnar:
Måltidet i Ö
stersund. Etter innsjekking og litt stell på hotell "Elgen", var det tid for et måltid og det ble tidlig bestemt at det skulle være Pizza denne dagen. Dermed bar det ut i Østersunds gater på leting. Det var nok av spisesteder, men hvor hadde svenskene gjort av pizzarestaurantene ? Etter flere kilometers gange og etter å ha sjekket og dobbeltsjekket i alle tenkelige gater i byens sentrum, var vi nære ved å gi opp .... men heldigvis fikk formannen en god ide. Hvorfor ikke spørre seg fram ?
På sitt beste "svensk", tok det ikke lang tid å gjøre seg forstått og vi ble straks geleidet i riktig retning. Endelig kunne vi sette oss ned og nyte en kald pils mens bestillingen ble effektuert. Alt endte godt og vi kunne nyte et deilig måltid.
Det ble noen flere kalde utover kvelden. Først på et utested nede på brygga med utsikt mot Frøsøn og senere avsluttet vi med en tilsvarende på hotellet. Vi var klare for noen timer på øyet før siste etappe til Ammarnes.

 

 

Dette skriver Eirik:
Dagen derpå, lørdag, blir det helikopter-transport innover til Altsån, og fiskecampen. Dette foregikk ved en ung mann med navn Ludvik (Ludde), med en gammel (nyoppusset) Bell 206L-3 Long Ranger III, fra selskapet East Air. Vi får med oss et par timers forsinkelse, før tåka over fjellet forsvinner. Innover fjellet med helikopteret gleder jeg meg over hvor vakkert det er. Gleder meg virkelig til dette her.

Fiskecampen.

Eirik: Endelig framme i leiren. Statusen her er ikke slik man bør forvente det, det blir surmuling blant deltakerne, og når fiskeverten dukker opp med fiskekortene, får han høre det. Ikke engang det bestilte ølet har blitt flydd inn. Denne surmuling fortsetter i flere dager, hadde Stig Martin vært til stede, hadde han kalt oss «Jævla Kjerringar». Det legger en demper på stemningen, dette går heldigvis ikke utover fisket.

Nevner også at på torsdag i uken, kommer Stig Martin flyvende. Dette resulterer i at ildvannet ankommer leiren. Både øl og to flasker brennevin. Nå blir det snakket enda mer, som ikke jeg kommenterer.

Gunnar:
Jeg er glad i god kaffe og drikker (u)normalt mange kopper daglig, men når man drar på en tur som dette, pakker man med seg minst mulig, både av plass- og vekt hensyn. Turen var for min del lagt opp slik jeg har gjort ved tidligere anledninger, at jeg skulle klare meg med en pose med pulverkaffe for å ha et alternativ til de forventede øl-boksene. Når da øl-boksene uteble, ble det et veldig ensformig drikkemønster som besto av kjedelig kaffe til frokost, lunsj, middag og på kvelden. Pulverkaffe er ikke i nærheten av en god kaffe ! Jeg må innrømme at jeg forbannet Stig Martin i flere dager på grunn av dette.



På veg til fiskeplassen.
                                   

Noe av fangsten den første kvelden.


Catch & Release .
 

Fisket.

Eirik: Vi er jo her litt senere enn vi har vært før. Det kan virke som om aktiviteten av insektspisende fisk er noe på hell. Laivabekken er ikke som forventet, litt slappere. Ikke den store susen. Hoved-vassdraget, elven Altsån, med nærliggende innsjøer, virker kanskje å gi over snittet. Drag fisker veldig bra. Dette kan vi se av Gunnars glimrende statistikk (se statistikken under). Nevner også at årets største ørret, på 1,24 kg blir fisket opp av Kurt, i Altsåens utløp i Tærnasjøen.

For min egen del er jeg meget fornøyd med fisket (nok en gang se statistikk). Et fantastisk fiske, og hvilken størrelse på fisken. Dette skaffer meg fiskemat til 2 måltider, og ikke langt unna 2 kilo ørret per dag. Det smakte fortreffelig. Setter ut en fisk på 0,51 kg i Laivabekken, samt de to minste i min statistikk, tatt i ett av de tilstøtende vannene til Altsån. Resten blir mat.

Gunnar:
Fluefisket var veldig variabelt på denne turen. Det startet utrolig godt den første kvelden. Jeg tilbragte kvelden i stryket ( ved stenene noen hundre meter nedenfor campen ). Først var det ganske så stille, men da det begynte å skumre startet vakingen. Først klarte jeg ikke å se hva fisken tok og hadde noen bomkast, så jeg satte meg ned på en sten og funderte over dette. Hva er det fisken tar akkurat nå ? Mens jeg sitter der, titter jeg tilfeldigvis ned i vannet foran meg og ser noe veldig kjent. Oransje kropp og med stivt utsperrede vinger ligger den og dupper i vannet. Den var helt identisk med hva jeg bl.a hadde i en av flueboksene mine. "Spent spinner " ! Riktig størrelse og farge.
Jeg brukte ikke lang tid på å bytte flue og allerede på første kastet ble det fast fisk. Det samme gjentok seg på andre kast, fjerde kast, osv. Jeg tror jeg kunne fått så mange flotte ørreter jeg ønsket denne første kvelden. Det eneste som begrenset antall landinger, var tiden jeg brukte på kjøring og håving. De er utrolig spreke og har fantastisk kondisjon, disse Vindelfjell ørretene. Jeg opplevde utras på 50-60 meter, utrolige fighter og storkoste meg der jeg stod alene i den svenske villmarken. Kan man som fluefisker ha det bedre ? Det ble nesten for lett !

Oppildnet av den første kveldens storfiske, var det med stor iver vi dro opp til Laivabekken dagen etter. Dette har vært favorittplassen ved tidligere besøk i området og vi gledet oss stort. Et fantastisk stykke elv med fiskeplasser for enhver smak. Fra blanke partier, som skapt for tørrfluefiske, via flotte kulper med drøssevis av standplasser til småstryk. Alt pakket inn i flotte omgivelser av vierkratt, småbjørkeskog og flotte fjellpartier. Det er vakre omgivelser å fiske i.
Men, Laivabekken ga oss ikke de samme opplevelsene som tidligere år. Vi var nok litt sent ute. Vi så utover uken hvordan vannstanden sank og det var kanskje en stor del av grunnen. Ikke for det, vi fikk fisk i denne delen av området også, men ikke det samme antall som vi har vært vante med.

Totalt sett, ble fiskeopplevelsen for meg dårligere enn forventet. Som fluefisker, liker jeg ikke å fiske fra båt og da Laivabekken ikke holdt normal standard og de store vakorgiene uteble i hovedelven, ble det et begrenset antall steder og tider på døgnet å glede seg over. Det eneste som holdt mål var kveldsfiske på gromplassen i stryket. Men, bevares, man skal vel ikke klage når man leser sluttstatistikken fra turen.

Reisen hjemover.

Eirik: Presis på avtalt tidspunkt lørdag, dukker «Ludde» opp med helikopteret. Han har tenkt å gjøre bare en flygning, med oss fem mann pluss gearet. Vi sitter med utstyr over hodet, dette er ikke etter forskriftene. Med LongRangerens 650 hk motor, klarer den en nyttelast på 1950 kg. Vi er noen 10 talls kilo fra sikkeretsgrensen, med fuel og det hele, ifølge Ludde. Dette er spennende, det vingler litt.

       

Vel fremme i Ammarnes installerer vi oss i en Stuga.

Lørdagskvelden blir tilbrakt på Ammarnesgården, til en ikke så liten tur-avslutnings-fest. Så vidt jeg husker blir det inntatt forrett av reinsdyr, noe kjøtt til hovedrett, alt skyllet ned med chilensk rødvin, dessert (som jeg ikke husker hva var), kaffe og konjakk, Gin tonic osv. En meget vellykket kveld.

Dagen etter, søndag 11. august, kjører Kurt over til Nordland, Gunnar og Bengt direkte hjem til Oslo-området, mens Tony og jeg til en ny overnatting i Östersund. På oss blir det nok et godt måltid, og etter en god natts søvn, en fin biltur tilbake til Oslo-området.

 

Dagens lunsj !
                                   

En hjelpende hånd !



Et av mange ørretmåltider !

Oppsummering:

Eirik skriver: For min del er jeg fornøyd med turen (hadde vel flaks at det ikke ble mer nedbør). Jeg opplevde et fantastisk fiske og villmarksliv. Til og med flyturer med helikopter. Jeg drar gjerne igjen tilbake til Vindelfjellet for å fiske, men ikke surmule. Jeg må få takke alle som gjorde denne turen uforglemmelig. Synd på Kai som på grunn av personlige årsaker, måtte bli hjemme. Du har jo igjen pant der oppe, så jeg blir gjerne med opp der igjen, slik at du får brukt opp denne.

Hent i veckan !
Gunnar :
Det er fort gjort å glemme hendelser fra en slik tur og da særlig når rapporten blir skrevet så lenge etterpå. Jeg noterte meg derfor tidlig noen "stikkord" fra turen for å være føre var.

        Eirik og Gunnar.