V. Gausdal -  2009.
26 - 28 juni.

 

 

26 juni.

Jeg var usikker på hvor mange backlashere som skulle til Gausdal Vestfjell, og i frykt for å bli værende helt alene tok jeg med kona og hunden, MIX på tur.

Vi ankom Holsbru på ettermiddagen og bestemte oss for å slå leir ved Revå vildmarkscamp. Ingen backlashere å se, men kanskje ville de komme senere?? Jeg hadde tatt med båt denne gangen, men fant fort ut at fiskekortet kun gjaldt for stangfiske fra land, så derfor lot jeg båten ligge på hengeren. Den første kvelden ble uten fisk, men vi hadde en flott kveld med meget mange varmegrader. Pilsen smakte ekstra godt, og grillen måtte nøye seg med karbonader og pølser. Fisken ville vi nok få i morgen.

27.juni.

Stod opp tidlig pga en steikende sol mot teltveggen. Jeg gikk en liten tur med bikkja og fiskestanga, og fikk en fin ørret i elveutløpet. Flott steikefisk til frokost.

Selv om det var forbud mot fiske fra båt, fant vi ut at det var lov å sette båten på vannet (uten å fiske). Vi fylte båten med alt vårt pickpack og rodde utover. Nå fant jeg ut at Dokkvatnet nesten ikke hadde dybder på over 1 meter, vi kunne se bunnen på vannet over alt. Derfor var også badetemperaturen 20 grader i 750 meters høyde over havet. Vi rodde i land på en øde øy midt ute i vannet.
 


 

28.juni

Tidlig oppe. Sjøen var fri for døde fluer pga en liten bris. Nå hadde jeg sjansen, og sannelig ble det napp. En feit fin ørret på 420 gram måtte bøte med livet. Frokosten var reddet. Denne smakte helt fortreffelig, det ble et langt og godt måltid.





 

Så gjentok historien seg fra dagen før. Et utrolig skue med voldsom aktivitet blant fin fjellørret. Noen av plaskene var av meget stor fisk, men for oss ble det bare å se og drømme. Dessverre var også denne helgen litt for kort, men etter en fin rotur over vannet og litt tid til pakking, satte vi nesen hjemover. Tross litt liten fangst hadde vi hatt en fin tur, den kan anbefales på det varmeste for backlashere som enda ikke har vært på disse traktene.


 

Kai

Der var det fint for Mix som kunne løpe fritt uten bånd, så vi satte opp teltet. Nå var det bare å begynne å dra opp fisk, for sjøen kokte (akkurat som i fjor). Store vak overalt, men ingen ville bite på hverken spinner eller flue. Jeg fanget til og med ei nyklekt flue og satte den levende på min flue, men nei, ingen fisk gikk på. Vannet ble griset til av alle disse døde fluene, og en lokal seterbonde kom padlende forbi og sa at hvis jeg pleide å vinne i lotto så kunne jeg forsette å fiske. Ørreten tok visst kun levende fluer og dem var det millioner av, de døde var det milliarder av. Jeg gav opp for dagen. Men kvelden var praktfull uansett.