Sjodalen  5-12 august 2012.

Hele ni av medlemmene deltok på årets hovedtur.
Morten , Eirik , Kurt, Kai, Bengt, Bjørn, Arnstein, Anthony og Gunnar

Årets hovedtur skulle avholdes over en uke i vakre Sjodalen. Her er den enkeltes delrapport fra turen.Vi starter med Kai som var "FIFO" på hytta i Steinholet.



Jeg var den heldige som fikk lov å hente nøklene og kunne låse meg inn i hytta i Steinholtet. Hytta hadde fått en ansiktsløfting og var både ryddig og ren.

Fikk meg en liten tur ved elva før Gunnar og Morten ankom.

Hytta var litt stor for en person så derfor var det fint at Gunnar og Morten også kom denne lørdagen. Vi startet fisket med at Gunnar og Morten forsøkte seg litt lenger opp i elva mens jeg vandret nedover. Det ble bare småfisk på oss denne dagen.


 



Ørret - 0,5 kg.


I og med at jeg skulle hjemover på søndagen hadde jeg planlagt å legge meg tidlig, for å få mest mulig ut av neste dag. Og tidlig ble det.

Jeg tror klokka passerte 4 på morgenen før vi knøyt oss. For dere byfolk så kan jeg meddele at ”Å knyte seg” er toten dialekt og betyr å krabbe til køys.

Jeg kom meg opp til lyden av ”fin musikk” fra naborommet og listet meg ut. Vadebukse kom på og ved elva var det ikke et menneske å se, og allerede kl 1000 ble det fast fisk. En flott ørret på 0,5 kg måtte dras i land fordi hoven hadde hengt seg opp. Faktisk ble jeg skuffet og litt tvilende når vekta viste kun 0,5 kg, trodde den var minst 0,7.

Satte med det standarden for resten av uka slik at dere andre hadde noe å strekke dere etter.

Takket for meg og reiste hjemover pga jobb (hvorfor var jeg ikke pensjonist??).

Kai.



N
oen skjellsettende opplevelser fra årets Sjoa-tur kan jeg ikke komme på. Den største forskjellen fra foregående turer var bruk av sluk i utstrakt grad, grunnet et nesten totalt fravær av innsekter.

Dette resulterte heldigvis i brukbart med fisk, med flere fiskemåltider enn vanlig.++++

I tillegg til en trivelig fjelltur og “after fish”- tilstelinger i tradisjonell stil, ble turen tildelt en sterk åtter av ti oppnålige. (og det er bra!!)

Morten.


"After fish" - samling ved hytta.




Ved Ridderspranget.


Jeg ankom Steinholet tirsdag. Da hadde jeg allerede fått en MMS fra Kai med bilde av en flott Ørret. Så optimismen var stor da jeg ankom. (Det er den forsåvidt alltid når det gjelder fisking).

Fisket ble ikke det store for meg, men jeg koste meg mye. Mye god mat og drikke, grilling, peiskos, bålkos, backlashgutta, og en sightseeingtur til Ridderspranget.

Bare det å stå i solskinnet og beundre naturen rundt seg er stort. Og det var stort sett veldig bra vær. Jeg har vært med flere ganger hit, og det er vel bare en gang det har vært " aldri mer Sjoa" vær. Så jeg kommer gjerne tilbake hit, og da skal jeg nok knekke Sjoakoden.

Bjørn.



Flott natur !


Årets hovedtur til Sjoa sto for døren og jeg fikk en MMS fra Kai med bilde av en fin Sjoaørret. Siden vi hadde leid koia i Steinholet en hel uke hadde de andre reist opp i løpet av uken.

Jeg måtte jobbe i ukedagene og skulle dra på fredag så raskt jeg kunne slippe fri fra jobb. I motsetning til det som er vanlig forberedte jeg meg godt til denne turen. Jeg visste at de andre Backlashgutta allerede var på plass, og for å få tiden til å gå raskere jeg brukte kveldene før jeg skulle dra til å se over utstyret, og jeg byttet blant annet til nytt fluesnøre som jeg hadde hatt liggende om lenge.

På fredag var det meldt fint vær, men da jeg sto opp om morgenen var det alt annet enn fint. Regnet silet ned. Heldigvis hadde jeg pakket alt utstyret i bilen kvelden før slik at jeg slapp å bære alt ut i striregn. Heldigvis lettet været etter hvert, og ved lunchtider var det strålende sol. Jeg fikk gjort unna fredagens plikter i rekordfart, og litt etter klokka to satte jeg meg i bilen og kjørte i retning Sjoa.

Det skulle raskt vise seg at fredagstrafikken allerede var i gang. Jeg brukte 30-40 minutter på strekningen Lysaker- Sandvika. Heldigvis løste trafikken seg opp på vei opp mot Sollihøgda og derfra var det bare å cruise oppover i retning Sjoa.

Jeg ankom Steinholet litt etter klokka seks, og i det jeg rullet forbi koia i Steinholet så jeg ryggen på en fisker som jeg dro kjensel på. Han var på vei ned til elven. Jeg ruset motoren et par ganger for å fange denne fiskerens oppmerksomhet. Da han snudde seg for å sjekke hva denne motorlyden var så jeg at mine antakelser var korrekt, det var Morten. Han snudde og kom opp igjen til koia og låste opp slik at jeg kunne etablere meg i ”basecamp”.

Jeg startet med å få i meg litt føde etter en lang kjøretur, deretter var det tid for å montere fiskeutstyret, få på meg vadebuksa og komme meg ned til elva. Jeg tok det rolig denne første økta, og gikk først opp til fossen og tok noen kast med spinner der. Deretter gikk jeg nedover og kastet noen kast her og der. Etter hvert møtte jeg Morten ved elvebredden, og vi vandret sammen opp til koia igjen. Det ble ikke fisk denne første kvelden.

Anthony, Bengt og Eirik hadde tatt en overnattingstur i telt oppe på fjellet ved Rindtjønn og var ikke i koia denne kvelden. Gunnar og Morten hadde planer om å dra opp dit på lørdag, og jeg bestemte meg for å være med. Da vi våknet lørdag morgen var været flott, og vi spiste frokost, pakket tursekken og kjørte i vei opp på fjellet. Det var ca. 20 minutter å gå fra parkeringsplassen opp til vannet Da vi kom fram møtte vi først et par fiskere, og på andre siden av vannet så vi Anthony, Bengt og Eirik. Vi fant et sted ly av vinden og slo oss ned der.

Siden det blåste en del valgte jeg å kun ta med spinnstanga. Jeg tenkte å bruke ”Kai-metoden”, dvs ta et par kast og bevege meg videre langs vannet slik at jeg fikk avfisket et stort område. Jeg så et par vak på min vei, men snart hadde jeg gått rundt hele vannet uten å kjenne napp.

Da jeg var et par hunder meter fra stedet der vi hadde slått leir hørte jeg de andre rope fra andre siden av vannet. Jeg hørte ikke hva de ropte, men oppfattet at det var et eller annet der vi hadde lagt fra oss sekker og utstyr. Jeg gikk raskt dit, og da jeg rundet rundt kanten oppdaget jeg noen sauer som var i full gang med å undersøke bagasjen vår. Jeg fikk jaget de litt lenger opp i terrenget. Men da jeg gikk ned til vannet igjen kom de tilbake. Jeg jaget sauene oppover en gang til, og denne gangen ga de opp og forsant videre oppover.

Ridderspranget.

Hytta i Steinholet.

 

Selv om det fortsatt blåste en del bestemte jeg meg for å prøve fluestanga. Jeg fant fram en Cock-Y- Bondhu tørrflue og knytte den på. Etter et par kast merket jeg at det nye fluesnøret var mye letter å kaste enn det jeg hadde brukt før. Med dette snøret var det til tross for vinden mulig å få til relativt lange kast med pene ”landinger” av flua. Etter hvert gikk jeg 20- 30 meter sørover og begynte å kaste der. Jeg så et vak litt til høyre for der hvor jeg hadde kastet og flyttet meg litt for å nå bort dit. Etter et par kast i retning vaket satt plutselig ørreten! Først trodde jeg det var en liten fisk, men etter hvert skjønte jeg at denne var en del større enn tusenbrødrene jeg pleier å få. Etter en stund hadde jeg den såpass nærme at jeg kunne se den. Den var ikke veldig sprek i forhold til størrelsen, men den ruset ut 2-3 ganger når jeg hadde den ganske nærme land. Selvfølgelig hadde jeg glemt håven oppe ved siden av sekken min, og den var nå utenfor min rekkevidde. De andre var på den andre siden av vannet og kunne ikke hjelpe med håving. Jeg så meg rundt etter en egnet landingsplass, og så meg ut en liten bukt med sand der jeg ville prøve å få fisken på land. Etter hvert fikk jeg manøvrert den inn der. Ørreten var nå såpass kjørt at jeg fikk hodet over vann uten at den snudde og ruset ut igjen. Jeg rygget derfor innover land og passet på a ørreten hele tiden hadde hodet over overflaten. Heldig vis satt den godt, og min X4 fortom holdt da jeg slepte fisken inn på land.

Jeg så nå at denne ørreten sannsynlig vis var i nærheten av den Kai hadde send meg bilde av tidligere i uken. Da Gunnar etter hvert ankom med vekt fikk vi veid den, og vekta viste 740 gram!! Denne ørreten var i følge Gunnar den største ørreten som var landet på Backlashtur i år!

Jeg må innrømme at jeg ikke pleier å ha noe stort konkurranseinstinkt når vi er på Backlashtur. For meg er det viktigste å være på tur med gode venner, fiske og kose oss, spise god mat og få et avbrekk i hverdagen. Jeg må likevel innrømme at jeg nå tenkte at det ville være stort å ha trofeet for størst ørret i stua hjemme hos meg det neste året. Men turen var fortsatt ikke over, så det kunne jo være at noen fikk større fisk. Vi vet at det går noen sværinger nede i Sjoa.

Etter hvert gikk vi tilbake til bilene og kjørte tilbake til Steinholet. Etter fjellturen var alle fornøyde med dagen, og det ble ikke mer fiske denne kvelden.

På søndag var det tid for pakking og vasking av koia. En ting som jeg ofte tenker på når vi har vært på Backlashtur, er at ryddingen og rengjøringen etter oss pleier å gå unna utrolig raskt til å være en gjeng mannfolk på tur. Alle pleier å bidra slik at det ikke blir noen få som må fikse alt. Slik var det også denne gangen. Det tok ikke lang tid før koia var ryddet og rengjort.

Vi tok farvel og satte oss i bilene for å kjøre hjemover. På vei nedover Gudbrandsdalen tenkte jeg at til tross for at jeg ikke fikk reist oppover før på fredagen var dette en perfekt tur for meg. Jeg hadde fint vær hele tiden. Vi fikk en fin tur på fjellet der jeg klarte å hale i land den største ørreten, og det til og med på flue! Dette ble for min del den siste Backlashturen for året da jeg ikke har mulighet til å være med på avslutningen hos Kai. Det ble en perfekt avslutning på sesongen!

Arnstein.

"Størst ørret 2012".


Jeg kom nokså sliten til hytta i Steinholet etter 800 km kjøring fra Sandnessjøen søndad kveld. Der møtte jeg Gunnar og Morten som nettopp hadde spist middag. Fornøyd registrerte jeg at hytta hadde fått en ansiktløfting siden sist. Det ble en hyggelig kveld med litt rødvin og øl.

Fisket hadde så langt ikke vært det helt store, men Kai hadde fått en fin ørret på halvkilo'n med lånt mepps nr. 3 fra Morten. For å prøve å slå denne, dro Gunnar, Morten og jeg til Hindvangen mandag formiddag for å prøve bittet. Noen vak var det å se, men da nordavinden blåste opp. var det bare å gi opp. Vi returnerte til Steinholet.

Tirsdag dro Morten og jeg til Vågåmo for å kjøpe fluktstoler samt litt småhandling. Da vi kom tilbake, ringte Gunnar oss og fortalte at det så veldig bra ut på Hindvangen, så vi dro etter. Men den gang ei, igjen kom nordavinden, vakingen stoppet og igjen vendte vi tilbake til hytta.

På ettermiddagen prøvde jeg meg ned mot elvedelet. Der hadde jeg et kjempenapp, men hadde glemt å justere bremsen så fisken slapp unna.

Onsdag og torsdag prøvde Bengt og jeg igjen fisket i Sjoaelva. Vi gikk til elva og vadet oss oppover helt til flaket. Elva hadde forandret seg litt siden forrige gang jeg var her. Intet skjedde før vi kom midt i elva mellom flaket og elvedelet. Der fikk vi 3- 4 ørreter på sluk (300-400 gram).

Kurt.

Det ble fangst.


Dypvading.


Kurt fisker.


Ørret på kroken.


Store omgivelser ved Rindtjønn.

 

Fredag morgen fremstår med nydelig sommervær, og bare en lett bris. Det blir under frokosten bestemt at Tony, Bengt og Eirik skal prøve seg på en høyfjellstur. I dette området er det enkelt å ta seg opp i høyden. Vi så oss ut et fiskevann, med navn, Rindtjønnen, i behagelig gåavstand fra bomvegen inn mot Glitterheim.

Etter pakking av telt og proviant, og ellers alle remedier som trengs, i sekken, bærer det av sted. Vi kjører fra Steinholet fjellcamp ned til campingplassen i Randsverk, her kjøper vi fiskekort for ett døgn. Tar videre den vakre kredittkort-bomvegen inn mot Glitterheim. Vi blir så opptatt av passerende reinsdyr og vakker natur, at vi feilnavigerer og ender på noe som kan sammenlignes biltrafikkmessig med Sinsenkrysset. Den siste bommen før Glitterheim. Vi har kjørt for langt. Tilbake igjen til riktig sted, det er ikke så vanskelig å finne.

Etter en fottur på 25 minutter er vi oppe ved Rindtjønnen, 1332 meter over havet. Været og vinden er behagelig. Vi finner en flott teltplass på sydsiden av vannet. Her slår vi opp teltene og rigger oss til. Litt mat blir det tid til i den trivelige leiren, som er utstyrt med en vanvittig flott utsikt.

Vi gjør klar fiskeredskapen vår. For min egen del rigger jeg 3 stenger. Det er glimrende forhold for fluedupp fisking, kan fiske i halve vannet med svak vind (krusning på vannet) mot meg, Ideelt. Har også en markstang og en med spinner. Jeg er bra utstyrt. Vi fisker og fisker og fisker, det er masse innsekter og frosker i vannet, tilslutt det blir så mørkt at vi må ta oss fram med hodelykt. Ikke ett napp engang er registrert, skuffende. Det er bare å legge seg til å sove i teltet.

På lørdag morgen er også været kjempefint. Mens vi spiser frokost spaserer noen reinsdyr rolig forbi, på andre siden av vannet, og ørretene vaker. Så er det bare å gå i gang igjen: fiske og fiske og fiske. Vi får ingen ting, merkelige greier, det ser helt ideelt ut.

Utpå formiddagen dukker tre kjente herrer fra Fiskegruppen Backlash opp, på motsatt side av vannet. Vi ser på dem med kikkert. Det tar ikke lang tid før en av dem, Gunnar, haler opp en ørret. Har du sett. Vi stikker en tur opp til den nærliggende vannet Rindtjønnkvelven, og prøver lykken der. Ingen ting registrert. Ned igjen til hovedvannet, der ser vi på Arnstein, på andre siden av vannet dra opp vinnerfisken til Backlashprisen «Størst Ørret i sesongen 2012». En flott fisk på 740 gram. Har du sett på makan, her har vi fisket i 12 timer, uten ett napp. Ikke en gang marken min er rørt av fisk. Men som Morten sier, kanskje 1332 m over havet er for høyt for mark. Fisken har muligens aldri sett mark og vet ikke at dette er noe godt den kan spise.

Vi gir opp, bryter leiren og drar nedover igjen til Steinholet. Det blir en koselig lørdagskveld der nede, i det gode sommerværet. Det ble en fin tur, masse natur, men uten fisk.

    Med vennlig hilsen

    Tony, Bengt og Eirik.

     På høyfjellstur.

 

Bengt fisker.

Kveldsstemning i fjellheimen.

 


Lokal shopping.                                                                    Morten klargjør utstyret.                                                               Fotograf Arnstein.                                                  Eirik på Hindsæter.

Ørret til middag.                                                                   Deilig kveldsvær.                                                                                                                               Gunnar fisker.