Rossö  23-25 april 2010.

Fire Backlashgutter på årets første fisketur.
Reidar, Morten og Ririk og Arnstein.

Fiskegruppen Backlash sin sesongåpningstur, 23-25 april 2010 til Bohuslän i Sverige.
Deltakere, Reidar, Morten, Eirik og Arnstein. Oppmann, Arnstein.

 


 



Fredag 23. april kjører fire Backlashere nedover til vestkusten av Sverige. Det er ikke arrangert kolonnekjøring, men av mystiske årsaker er alle innom Strømstad. Kan dette egentlig være en Harrytur? Nei, bare avledning.

For min egen del setter jeg kursen etterpå direkte til malstrømmen i det smale sundet over til Galtø. Her er det masse grønnkledde fiskere. Ingen får noe, vannet er kjempehøyt og det blåser noe vederstyggelig. Opplever også en stygg sak, vannet er som nevnt altfor høyt, må derfor ty til vadebukse for å komme ut av grunnene, blir sittende fast i gjørma (og på dette tidspunktet har alle de grønnklede gitt opp, jeg er der alene). Må legge meg på knærne, for å fordele trykket, ta godt tak i foten for å dra den løs. Må krabbe meg tilbake til fastere grunn. Møkkete blaut og jævlig, ikke morsomt. Klarer ikke å være der lenger enn tre timer, er da blitt bånntæla. Her må man komme seg i hus, og bli oppvarmet igjen.
 





Setter så kurs mot Rossø og Arnsteins nye residens, dette er tilholdsstedet for helgen. Med hans evne til å lage veibeskrivelser, er det bare å kjøre rett på målet. Vel fremme så finner jeg også Reidar og Morten ankommet. Hvis jeg skal ta en kort beskrivelse av den før nevnte residensen, så må det bli; ”alt for fin til å bli kalt hytte”. Dette er ikke en negativ uttalelse, alt er stort, hyggelig og flott. Kvelden forløper i koselig passiar, med stor tilgang på flere av livets gleder, samt guided tour i alle kriker og kroker i residensen.

V
i våkner grytidlig lørdag morgen. Skal jeg bedømme de meteorologiske forholdene etter det lydmessige inntrykket jeg har før jeg har stått opp, så må det være pent vær. Kan høre rødstruper, kjøttmeiser og bokfinker skvaldre om kapp, ingen vill susing fra de nærmeste trærne….. Det er pent vær. Etter en heftig frokost er vi klare for fiske. Arnstein har funnet en nydelig halvøy i nærområdet, med riktig undervanns-topografi for sjøørret. Et idylligst sted. Det er bare det at vi kaster og kaster og kaster med flerfoldige stenger, med forskjellige greier i snøret, men det ingen ting å rapportere. Til slutt vurderer Morten alternative metoder. Han finner noen hjemmelagde ruser ved en sjøbod som han kaster på sjøen (se bildet, han står med ryggen til fotografen, vil gjerne være anonym). Heller ikke dette hjelper.




Vi er i ferd med å gi opp, da plutselig Reidar kvikner til. Med enden av snøret to meter fra land, bøyer stanga hans seg faretruede. En hissig krabat av en sjøørret vil ikke på land. Men med listig taktikk og overtalingsevner lures den på det tørre. Sesongens første Backlash fisk er landet!!!! Men kan dette være nok til middag? Nei, det holder ikke med 95 gram ørret per mann, såfremt vi ikke kjenner en slik Jesustype som kunne mette oss på denne. Vi skulle vel alltids skaffe litt vann også, slik at vi kunne få vin til. Men disse typene vokser ikke på trær, kan ikke finne noen i nærleiken. Hva skal vi spise til kvelds, vi skulle jo ha fisk?????? Etter en fin dag er det er ikke annet å gjøre enn å luske tilbake til residensen, tørste og sultne.


Vel ”hjemme” igjen komme det en stor overraskelse, Arnstein går inn i kjøleskapet (med to kubikkmeter kjøleskap er faktisk dette mulig), og kommer ut igjen med en hel muskel fra ei ku. Det er den riktige muskelen. Vill jubel, middagen er reddet. Med menger av kjøtt, bernaisesaus, fritten, grønnsaker og vin, er dette et festmåltid i kjent Backlashstil. Det blir bare tid til å juge litt før man må legge seg. Blir rolig og avslappet av dette, en fin oppkjøring til en rolig natts søvn.
 

Søndagen gryr med en livlig aktivitet i residensen. Det er snakk om kirkelige aktiviteter på søndagen, og vips, to av de tilstedeværende er ikke der lenger. De sitter i bilen på vei heimover. Det blir en mettende frokost på Arnstein og meg, så en spasertur til noen historiske sjøtufter, i en idyllisk fjordarm. Etter det setter jeg igjen kursen for Galtøsundet, må fiske litt til. På veien stopper jeg i det berømte sundet ut til Rossø. Det skal visstnok være Sveriges beste sjøørretfiskeplass. Dette kunne jeg iaktta til gangs, dette er populært. Jeg tror de hadde problemer med å få fluesnørene sine ut der, mellom et titalls pontong-, belly-, landstedbåter og samt andre luftputefartøyer. I tillegg er det fjære og følgelig lite vann. Dette ser ikke så morsomt ut. Jeg drar videre. Galtø. Vannet er veldig rolig, det er i ferd med å sige innover. Er nok en gang alene her, det er søndag ettermiddag. Jeg kaster og kaster, men får ingen ting. Plutselig oppdager jeg noe rart ved brokaret, to ørreter farer opp av vannet, faller ned og svømmer som gale. Det er fisk her, men hvorfor denne adferd? Etter en liten stund får jeg svaret, opp av vannet kommer en brunsvart kjenning, en mink. Den holder tydeligvis til blant steinene her, og spaserer frekt på brukarkanten innunder brua. Her sitter den rolig og kikker ned i vannet, plutselig stuper den uti. Iakttar dette flere ganger, ser ikke at den får noe fangst. Frekk liten tass. Må tilslutt innse at jeg ikke får noe fisk. Setter så nesen hjemover, og får meg en deilig biltur gjennom Bohuslän og Østfold.



 

Det ble en litt rar avslutning på denne turen, så vi må med dette få takke deltakerne for oppmøte og den hyggelige tilstedeværelsen. Det gjorde dette til en koselig tur, ikke minst takket være Arnstein, som lot fiskegruppen Backlash slippe til i den nyervervede residensen.
Tusen takk for turen.
   Med vennlig hilsen
   Eirik.


NB! For spesielt interesserte. Rundt eiendommen, og hadde dette vært hjemme, så hadde familien Mathisen og Mathisen (hun har ikke tatt navnet til mannen) hatt Norges største samling av Slåpetorn busker. Det har vist seg at ekstraktet av dette stoffet har en mye bedre medisinsk effekt enn selv Riga Balsam. Vi har jo alle hørt den berømte bluesartisten Joe Bonamassa fremføre sin låt Sloe Gin (Slåpetornlikør), hvor han har udødeliggjort beskrivelsen av produktets fortreffelighet. Allerede på det nuværende tidspunkt har familien Mathisen og Mathisen foretatt prøveproduksjon av produktet for medisinsk bruk. Jeg foreslår med dette at familien oppretter en egen festival. Hvert år den 10.juli arrangerer familien Mathisen og Mathisen den topp internasjonale festivalen ”Bohuslän Sloe Gin Festival”. Jeg tar det som en selvfølge at fiskegruppen Backlash og Joe er invitert som VIP deltakere. Dette er noe å se frem til.