Backlash på fjelltur til Kvenna-vassdraget på Hardangervidda, 11-14 august 2005.

Uttrykket, "høyt henger de, og sure er de", kan brukes om rognebær og andre fremtoninger i det norske språk. Kan det også brukes om ting som hendte under turen til Kvenna-vassdraget? Den som leser videre får se!
Etter en del klabb og babb torsdag den 11 august samles Backlashmedlemmene Reidar, Kai, Kurt, Anthony, Bengt og Eirik for kolonnekjøring mot Skinnarbu Landhandleri ved Møsvatn.


Ved landhandleriet går vi om bord i katamaranen Fjellvåken 2, som bringer oss over til nordenden av Møsvatn, der Turistforeningens hytte Mogen ligger. Vi er heldige på den flotte overfarten og får bare et stopp før vi er på bestemmelsesstedet. Turen tar 2 timer og fire minutter med en cruisehastighet på 20,4 km, som tilsvarer 10,84 knots. Vi er nå langt fra urbane strøk og 40 km inne på Hardangervidda, følelsen er villmark. Ut av båten detter det da 37 gaudaspisende hollendere med kofferter og trillebager merket Amsterdam ? Oslo. Hvilken flyplass er vi på? Deres utstyremballasje passer dårlig her ute i villmarken, de blir også hentet av en minibusslignende gjenstand. Jeg hører en også si til sjåføren: "wilt u me bij de volgende halte laten uitstappen?" Vi forlater dette selskap og fortsetter ferden opp til Mogen turisthytte med våre tyngende ryggsekker på ryggen. Der kjøper vi fiskekort.
Været er bra for vandring, lettskyet og passe varmt, så etter en pust i bakken (eller skal vi si fjellskrenten), starter vi på ferden mot Kvenna-elva, i dalen med det samme navn. Her er det mektig og flott natur.
Vi passerer bondegarden Argehovd, som er et av Norges høyestliggende småbruk i drift. Med de tyngende ryggsekkene er fristelsen stor til å låne noen av de frittgående kløvhestene de har her. Vi går og går, og etter stund, nærmer vi oss den mektigste og største fossen i elva. Der plutselig dukker verdens flotteste teltplass opp, med en fantastisk utsikt. Her legger vi leiren vår!! Etter at vi har satt opp teltene, går aktivitetene mer og mer over til fiske. Før kvelden er omme, er frokosten sikret.


Fredagen gryr med et flott sensommervær, lettskyet og pent. Etter en heftig frokost starter hovedaktiviteten igjen. I dag konsentrerer vi oss om å følge elva oppover. Reidar foretar en ekspedisjon innover til et vann hvor det var bra med stor fisk, i 1967. De måtte ha vokst seg ganske store til i dag. Han blir borte i fem timer. Resten av styrken konsentrerer seg om kulpene oppover dalen. Selv tar jeg en befaring videre oppover til jeg når et vann ; der smaker moltene veldig godt. Innen kvelden er omme er rikelig med frokost sikret (fisk).
Vi våkner til et fantasisk sommervær på lørdag. Etter en kraftig frokost bestående av ørret (Salmo trutta) og kornblanding med tørrmelk, skyllet ned med kaffe, er vi klare. Det er så varmt og så tørr luft at ørretene vi kommer til å fange vil gå fra tilstanden levende fisk idet de forlater vannet, til tørrfisk når de treffer bakken. I dag skal vi konsentrere oss om de nedre deler av vassdraget. Reidar finner et lovende stryk med kulper, Kai inntar fossen, Bengt og Tony starter helt nede ved elvas os i Møsvatn, og fisker seg oppover. Kurt og Eirik, som er av den litt mer avslappete sorten, går ned til Mogen turisthytte for en iskald utepils av typen Ringnes i det fine sommerværet. Snakk om behagelig villmark!! Den mest dramatiske hendelsen denne dagen er de farene Tony er utsatt for. Under fiske i et stryk kommer et villminkpar (Mustela) forbi. Disse har dårlig fiskelykke i det strie stryket. Når de oppdager fisker Tony stå å fomle med en ørret, ser de sin sjanse. De angriper rett og slett den arme fiskeren med en slu teknikk. Den ene biter seg fast i Gore-Texen, nær stortåa, så plastikken spruter, mens den andre svinser rund for å forvirre. Den arme fisker må til slutt gi fra seg fangsten, men ikke uten kamp. Gore-Tex biteren slipper ikke unna uten et velrettet minknyre (hva er det?) spark.
Håper den husker dette ørretmåltidet. Kai, som fisker i fossen, skaffer fram et knippe med flotte ørreter. Bengt får fisk på flue. Han lurer fisken til å bite på flua med en gang denne treffer vannet, men stanga han fisker med er så lang at han treffer fisken i skallen. Den er død når den trekkes opp.

Utpå kvelden må jeg selv prøve å fiske litt mer, jeg må jo skaffe meg frokost. Jeg har hatt litt problemer med å lande fisk der jeg har operert, det er rett og slett meget vanskelige forhold med masse steiner. I mangel av hov så har jeg mistet flere fisk enn jeg har fått opp. Da jeg inne i tussmørket plutselig får fast fisk, bestemmer jeg meg for at denne skal jeg ha opp. Satser alt på å røske denne på land, sjokket blir imidlertid stort da jeg plutselig opptager Kurt dukke opp som troll av eske rett bak min rygg. Jeg kan skade han. Men han reagerer spontant og rask som en håndballkeeper på prosjektilet som kommer farende. Fast grep! Men jeg trenger flere til frokost. Etter en stund slår en ny og større en til på kroken min. Denne skal jeg også ha på land!!! Jeg bruker teknikken, sveiv så fort som fa?, slik at ikke ørreten skjønner at den blir fanget. Mot meg ser jeg en ørret komme farende, den eneste motstand den yter er at den har åpen munn og må svelge en menge vann. Det stopper ikke der, denne svinger jeg opp i en stor bue over hode, men bak meg er det dessverre ei buske.
Krok og snøre tjafser seg til oppe i villniset. Dette får være til i morgen, jeg begynner ikke med dette i mørket. Jeg tar med meg ørreten og lusker opp til leiren. Frokosten er sikret. På vei mot målet ser jeg 7 meter med stikkflammer stå opp fra leiren. Hva er det som skjer, har bålet tatt fyr? I ettertid kan det konstanteres at denne delen av Hardangervidda har vært utsatt for en botanisk katastrofe. Kurt har fyrt på bålet med samtlige bregner (Filicatae) som fantes i området. De brenner godt. Så begynner regnet. Det er bare å legge seg. Jeg merker det ikke , med mine Formula 1 øreplugger, men det regnet visst hele natta.
Søndagen framstår som helligdag, det regner ikke lenger. Nok en frokost med nok ørret. Mer fiske. Kai fisker med mark under fossen. Det blir det fangst av, flotte ørreter på mellom 3 og 400 gram. Dette blir det bra lunsj av.
Så kommer det unngålige tidspunkt, leiren må brytes. Mitt i min pakking kommer en times regn/haglbyge, alt blir naturligvis klissbløtt. Hva spiller vel det for rolle, turen går mot slutten. Det er bare å gå ned til Mogen igjen, og derifra til ferjeleiet. Det blir nok en fantastisk båttur, først gjennom en mer en 10 km lang fjordarm, noe som lignet en vill vestlandsfjord, så vider vannet seg ut, terrenget blir flatt og man får et vidt utsyn. Fantastisk. Vi når etter hvert ferjeleiet på Skinnarbu, setter oss i bilene og kjører nedover gjennom Rjukan. Dette er også et imponerende skue, med Vemork, og det som startet det hele, Rjukan-fossen. Hvordan var den å beskue med vann? Det må ha vært voldsomt. Nede i Rjukan tar vi oss tid til litt mat, og så er det ikke annet å gjøre enn å takke for turen.
Sekretæren må med dette få takke alle deltakerne som gjorde det mulig å gjennomføre denne for meg fine turen. Her jeg sitter nå kan se bort på mitt lille fjelltelt som henger til tørk på verandaen. Jeg tror det har blitt tørt. Det betyr at jeg gjerne pakker sakene og drar igjen.
Takk for turen.

Med vennlig hilsen
Sekretæren i Fiskegruppa Backlash.





Noen overhørte kommentarer under turen:
Nok ørret til frokost hver dag. Beste Backlash teltplass gjennom tidene.
Livsfarlige sleipe steiner. A.U.B. Hvilken natur! Hardangervidda er forferdelig oppskrytt. Nå er jeg så kjøttsulten at jeg kan spise lemen ((Lemmus lemmus) etter 3 dager med ørret som eneste fooor). Kanskje blant de 5 beste Backlash turer. Nå er jeg våt (utsagn etter morgenvask).

Statistikk:
123632 skritt ble skrittet.
10768 kast ble gjort med stang.
6,78 kg kornblanding ble fortært.
0,396 gram fisk pr. kast med stang.
178 mark ble ofret.
Kai fikk selvfølgelig mest fisk.



NB! Åpningsavsnittet kunne ikke ha noe med teksten å gjøre, det passer overhode ikke. Vi får heller si "dypt svømmer de, og spreller gjør de".