Oppmennenes tur til Normannshovda.

Backlash-tur til Kvenna-vassdraget 7.-10. august 2008.

Oppmenn for turen: Bengt og Eirik.
Påmeldte deltakere til turen: oppmennene Bengt og Eirik.
 

 

Etter å ha tatt i betraktning deltakerlisten, vær, føremelding og diverse andre forhold for weekenden, føler oppmennene at de står friere med hensyn til turopplegget. Med hensyn til dette, gjør de noen korrigeringer.  Mellom oppmennene, har det i lengre tid vært vurdert en tur til Normannshovda, et høyfjellsplatå i Østre deler av Hardangervidden, nærmere bestemt i nærheten av Magne Liens hjemtrakter, Tessungdalen. Det blir det nå.


 

Avgang for turen, fredag ettermiddag 8. august. Bilen fører oss fra Oslo, via Drammen, Kongsberg, forbi hytta til Reidar, Austbygdi (ved Tinnsjøen) og oppover mektige Tessungdalen. Hvordan Magne tar seg opp på fjellet fra hjemstedet Lien, er for meg en gåte, Ser for meg her en fjellklatretur, med tau, og 25 kp ryggesekk. Vi ”jukser” litt, og kjører opp på fjellet litt lengre inn i dalen. Dette gir oss en lengre gåtur, men ikke så bratt.

Vi finner, ved hjelp av noen hytteboere, den planlagte inngangstien til fjellet, ved Småroi, drøye 1000 m.o.h. Følger stien inn til Borgsjå, hvor vi tror vi ser stien vi skal følge sydover, Den Store Nordmannslepa. Den finner vi til slutt etter litt baksing i kratt. Vi går oppover til vi runder toppen ved 1415m, og ser nedover tundraen vi skal oppholde oss på. Videre innover blir vi møøtt av en kraftig regnbyge. Dette medfører at vi slår opp teltet ved feil vann, dette er fiskeløst (iflg. M.L) (orket ikke å sjekke kartet i det dårlige været med regn og blæst). Vi oppdager dette mistaket etter hvert, bryter så leiren og flytter videre til røyevannet, Nordre Øvåtjørn, på 1290m. Det begynner å nærme seg kveldstid, og etter litt mat prøver vi å fiske i vannet. Været er ufyselig med regnbyger og kuling i fra nord. Før vi tørner inn i soveposene, har kvelden gitt oss røye.


9.8.2008.
Neste dag, lørdag, etter frokost, skal vi prøve Søndre Øvåtjørn, 1280m, her er det ørret. Været er noe bedre, med sol mellom regnbygene, men stadig kuling ifra nord. Ufyselig kaldt. Merkelig nok biter fisken både på sluk og flue (ikke så veldig heftig). Merkelig med flue, da det ikke finnes plagsomme innsekter i lufta (ikke en mygg engang). Bengt får et par 250 grammere og en på 306 gr. Mine er noe mindre. Middag er sikret. Mitt markefiske gir null, tiltross for mark i vannet i totalt 36 timer. Vi ser for oss et godt fiske i dette vannet etter middag og kveldstid. Det blir det ikke, kveldstid gir oss ikke annet enn et par 100 grammere (disse lar vi sprelle litt, hengende i lufta, og da helt plutselig ramler de av gitt! (dette er ikke release)). Senere på kvelden, i mørket, blir det røye fra det andre vannet.


10.8.2008.
Tidlig søndag morgen våkner vi av et kraftig regnvær, og stadig kuling fra nord. Når vi tørner ut av teltet skjønner vi at vi befinner oss midt inne i skyene. Veldig dårlig sikt, regnet er veldig nær av å være snø (ved ankomst til bilen senere, 300 m lavere, viser termometeret 4 plussgrader ). Det er så kald og ufyselig at vi ikke orker å stå stille. Dropper frokost, slår sammen leiren, peiler inn retningen med kartet og kompass (det siste viste seg å være lurt, da stien forsvant et par ganger), begynner så nedstigningen til bilen. Regner med at vi bruker drøye 2,5 timer ned, etter mer enn 3,5 timer på oppstigningen.
 


V
el nede ved Småroi, og bilen, velger vi å kjøre via Imingfjell, ned i Uvdal og Numedalen på veihjem. Det viser seg å være omtrent samme kjørelenge som på oppoverturen.

Vel hjemme takker turdeltakerne hverandre med en vel gjennomført frisk fjelltur.
                      
                    M.v.h.
                  
 Bengt og Eirik.