Avslutningsfest på Tjågevann 2005.

Utpå lørdag klarner været, og dagen blir til en fin høstdag. Folket sitter og prater, gjør tilfeldige gjennomganger av sesongens forskjellige opplevelser. Det kan høres lyder som kan tolkes dit hen at en del ørreter aldri kom opp av vannet. Mange multer burde også vært spist. Flere luftmadrasser eller billige, dårlige gummipælær burde ikke vært kjøpt. Vi skulle vel ved en slik anledning gjort en systematisk gjennnomgang av sesongen, men det skjer ikke. Etter en stund melder sulten seg. Reidar har lagt opp til noe stort med middagen. Tenk deg følgende situasjon (en liten omskrivning, men ganske lik):

Vi befinner oss på Pampasen i Argentina, høydedragene i Patagonia
(Blefjell) kan skimtes i det fjerne gjennom varmedisen. 10 slitne og sultne gaucho'er kommer ridende inn i leiren etter en stri dag med kveget (imaginær fisketur). De små hestene blir samlet i innhegningen (bilparkeringen). Kokken fyrer opp under en gigantisk grillplate, tre indrefiler, tatt med fra dagens slakt (Rimi), kuttes opp i passende biter.
Noen patatas og maiskolber slenges opp på grillen. 32 bifé'er grilles perfekt på den gigantiske grillplaten. Gruppens egen vin, Castillo d'
Backlash Vinos Mendoza, slåes i glassene på langbordet ved grillen. Dette er et fantasisk måltid. Kokkene gjør en bra jobb, D' Bifé smaker meget bra, man behøver egentlig ikke å tygge. Men jeg tygger litt allikevel. Idet fjerne hører vi svak rauting fra kveget Black Angus (skvaldrende
rypestegger) og svak knegging fra hestene (lette plask fra ørretene i vannet). Etter tre svære bifé er det bare en ting å gjøre, sove litt. Først og fremst tusen takk til Reidar, men også de andre assistent-kokkene, salat skrellere, vintappere og alle andre som ggjorde det mulig å gjennomføre dette perfekte måltidet. Takk også til alle de som var i stand til å spise opp all maten sin.

Etter middagsluren starter vi kveldsøkta. Hovedsaken på menyen er årets premieutdeling. Alle får premie (her gjøres det en dårlig jobb av sekretæren, han tar ingen notater, og i ettertid er det ikke mulig å gjøre rede for: hvem som fikk hva). Det som er helt klart, er at Kurt blir årets storfisker med premien for "Størst Ørret". Til alles skrekk, må det også nevnes at denne rekord-ørreten stikker av, ved å frigjøre seg fra kroken og forsvinne ned i mørket. Der blir den ikke lenge, da den straks blir reddet tilbake fra mørket av flere vettskremte Backlash-medlemmer. Etter min bedømmelse klarte alle å motta nominasjonene, juryens uttalelser og premiene, uten å få psykiske skader. Dette gjelder også DSUs pysepris for blautfisker. Jeg konstanterer med dette at alle fisker er blaute når de dras på land, etter at de tørker, blir bare noen tørrfisker (dette blir bare tull, dette er ingen beskyldning). Tusen takk til juryen, for fremragende arbeid.

Etter dette kommer min favoritt på menyen, gitarspill og allsang. Her kan undertegnende sitte i timevis å hyle uhemmet. Dette er fantastisk deilig, og det merkelige er at ingen protesterer, herlig følelse. Etter noen timer er halsen så sår, at årene må legges inn, og søvntilstand må inntaes.

Søndagen gryr med det samme fine været som gårsdagen. Skogens storfugler klukker og eksponerer seg i nabolaget. Jegerne får vibrasjoner i munnvikene og høyt blodtrykk. Vi andre synes det bare er fint. Dagen går med til koselige samtaler og nytelser av det gode været. Ut på ettermiddagen setter vi nesa hjemover.

Etter denne helgen må vi først og fremst takke medlem Reidar for at han åpnet sine private gemakker for oss ni andre medlemmene av fiskegruppen Backlash, og skapte med det en fin helg. Tusen takk, det var hyggelig.
Videre må vi takke ALLE medlemmene i fiskegruppen Backlash, som via sitt medlemskap og deltakelse, har gjort det mulig å gjennomføre fiskesesongen
2005 på en god måte.

Med vennlig hilsen
Sekretæren i Fiskegruppa Backlash.